For behandlere · Verktøy og oppsett

Videokonsultasjon: lovlig og praktisk oppsett

Videokonsultasjon er ikke lenger et krisetiltak, men en fast del av tilbudet for mange behandlere. Det gjør spørsmålet om lovlig oppsett mer alvorlig, ikke mindre: en videoløsning som behandler helseopplysninger utløser krav til kryptering, databehandleravtale, identitetssikring og risikovurdering. Her er hva som egner seg for video, hva regelverket faktisk krever, og hvordan du setter opp en videotime som holder både faglig og juridisk.

Oppdatert august 2026 13 min lesetid 8 kilder

Hva som egner seg for video

Video er ikke en dårligere versjon av en fysisk time. Det er en annen konsultasjonsform, med egne styrker og egne blindsoner. Styrken er tilgjengelighet, kontinuitet og lavere terskel for korte oppfølginger. Blindsonen er alt som krever hender, instrumenter eller full oversikt over rommet pasienten sitter i.

Det juridiske: dette må løsningen oppfylle

En videokonsultasjon er behandling av helseopplysninger. Det betyr at hele apparatet fra GDPR og Normen i praksis gjelder – og Normen har i tillegg et eget faktaark om videokonsultasjon med konkrete krav. Kortversjonen:

• All kommunikasjon utenfor din kontroll skal krypteres, og krypteringen skal skje i utstyr virksomheten kontrollerer. Bruker du en leverandør, skal databehandleravtalen dekke leverandørens behandling av opplysningene.
• Pasienten skal identifiseres entydig ved første konsultasjon når dere ikke kjenner hverandre fra før. Akseptable metoder er personlige kvalifiserte sertifikater som BankID eller ID-porten, eller framvisning av gyldig legitimasjon. For pasienter du kjenner, kan video i seg selv være tilstrekkelig – men det skal være dokumentert gjennom en risikovurdering.
• Du skal autentiseres på en sikker måte, fastsatt gjennom den samme risikovurderingen.
• Samtalen skal ikke lagres i videoløsningen. Opptak hører ikke hjemme der. Selve konsultasjonen skal derimot logges, automatisert eller manuelt i journal.
• Leverandøren skal ikke dele samtaledata med tredjeparter – heller ikke metadata som hvem som deltok og hvor lenge.
• Løsningen skal ikke kreve tilgang til andre personopplysninger på deltakernes enheter, som kontaktlister.
• Risikovurderingen skal være skrevet ned før du tar løsningen i bruk, ikke etterpå.

I tillegg kommer hvor dataene ligger. Helseopplysninger i skytjenester krever at du vet hvor de behandles, at du har et gyldig grunnlag for eventuell overføring ut av EØS, og at du har vurdert om det trengs supplerende tiltak. En leverandør som ikke kan svare presist på hvor data lagres og hvilke underleverandører som brukes, har svart på spørsmålet ditt uansett.

Løsninger som brukes i norsk helsetjeneste

Markedet endrer seg raskt, og navn kommer og går. Under er eksempler på løsninger som brukes i norsk helsetjeneste i dag. Det er ikke en godkjenningsliste – uansett hvilken du velger, er det du som må gjøre risikovurderingen og signere databehandleravtalen:

• Norsk helsenetts videotjeneste. En nasjonal videoplattform for helsesektoren, tilgjengelig for blant annet fastleger, avtalespesialister, kommuner, spesialisthelsetjeneste og private aktører. Forutsetter medlemskap i Helsenettet. Fordelen er at plattformen er bygget for sektoren; ulempen er at medlemskap er et eget løp du må gjennom først.
• Confrere. Norsk løsning bygget rundt at pasienten klikker på en lenke uten å opprette konto eller laste ned noe. Brukes blant annet av leger og psykologer, og integreres mot enkelte journalsystemer.
• Visiba Care. Plattform for digitale helsetjenester som brukes av flere norske klinikker og private helseaktører, med digital mottakelse og videokonsultasjon i samme løsning.
• Video integrert i journalsystemet. Flere norske journalleverandører tilbyr video innebygd eller som integrasjon. Fordelen er at journalføring, timebok og video henger sammen; ulempen er at du binder deg tettere til leverandøren.
• Løsninger fra digitale helseaktører, der noen tilbyr videoverktøy også til eksterne behandlere. Vilkårene her varierer mest, så les dem nøye.

Uansett hvilken vei du går: be leverandøren om databehandleravtalen, en oversikt over underleverandører og en beskrivelse av hvor data behandles, før du bestemmer deg. Får du ikke det raskt og skriftlig, er det i seg selv et svar. Og sjekk med journalleverandøren din om det finnes en integrasjon – to systemer som ikke snakker sammen skaper dobbeltarbeid hver eneste dag, et poeng som også gjelder for valg av bookingløsning.

Refusjon for e-konsultasjon

Flere behandlergrupper har takster for e-konsultasjon og videokonsultasjon, men vilkårene er ulike per gruppe, og de justeres ofte – ofte årlig, av og til oftere. Derfor står det ingen takstnummer eller beløp i denne artikkelen.

Det som er stabilt, er prinsippene. Refusjon forutsetter som regel at du har avtale om direkte oppgjør med Helfo, og for flere grupper også driftsavtale. Takstene har normalt vilkår knyttet til hva konsultasjonen faktisk inneholder – en kort melding er ikke det samme som en konsultasjon – og til dokumentasjon i journal. Helfo kontrollerer bruken av e-konsultasjonstakster, og feil bruk kan gi krav om tilbakebetaling.

Slå derfor opp gjeldende takst for din gruppe hos Helfo før du tar en digital time i bruk i drift, og gjenta oppslaget når nytt takstår trer i kraft. Hvordan refusjon og henvisning henger sammen for de ulike gruppene, er beskrevet i henvisninger og samarbeid med fastleger.

Praktisk oppsett: lyd før bilde

Den mest utbredte feilen i praktisk oppsett er å bruke penger på kamera og ingenting på lyd. Det er feil rekkefølge. Pasienter tåler et middelmådig bilde. De tåler ikke å måtte anstrenge seg for å høre deg – det tapper konsentrasjon fra selve samtalen, og det gjør at du blir oppfattet som mindre nærværende enn du er.

• Lyd: bruk hodetelefoner med mikrofon, eller en enkel bordmikrofon. Det fjerner ekko og gir pasienten et tydelig signal om at ingen andre hører samtalen.
• Lys: foran deg, ikke bak. Et vindu i ryggen gjør deg til en silhuett. En lampe ved siden av skjermen løser det meste.
• Kamera: i øyehøyde. Laptopen på et par bøker gir umiddelbart bedre blikkontakt enn noe kamerakjøp.
• Bakgrunn: nøytral og rolig. Ingen pasientinformasjon, ingen tavle med navn, ingen skjerm i bakgrunnen. Unngå kunstige bakgrunnsfiltre – de flimrer rundt ansiktet og trekker oppmerksomhet.
• Nett: kablet forbindelse når det er mulig, ellers nær ruteren. Lukk andre programmer som bruker båndbredde.
• Rommet ditt: lukket dør, ingen som kan gå forbi kameraet, og ingen som kan høre. De samme kravene til skjerming gjelder som i et fysisk behandlingsrom.

Send praktisk informasjon til pasienten på forhånd: at hun bør sitte i et rom der hun er alene, ha hodetelefoner hvis mulig, teste lenken noen minutter før, og ha telefonen tilgjengelig. To linjer i bekreftelsen er nok, og de fjerner de fleste problemene før de oppstår.

Når forbindelsen ryker

Det skjer. Poenget er at det ikke skal skape usikkerhet midt i noe sårbart. Avtal planen før dere begynner, hver gang, med én setning:

Ryker forbindelsen i en samtale som var i ferd med å bli krevende, ring uansett – også hvis det bare er for å avslutte ordentlig. Å bli avbrutt midt i noe vanskelig og deretter ikke høre noe, er en dårlig opplevelse som er lett å unngå.

Journalføring, samtykke og informasjon

En videokonsultasjon journalføres som enhver annen konsultasjon, med det samme kravet til relevante og nødvendige opplysninger. I tillegg bør du få fram noen forhold som er spesifikke for formen:

• At konsultasjonen ble gjennomført på video, og med hvilken løsning.
• Hvordan pasienten ble identifisert, særlig ved første konsultasjon.
• At pasienten er informert om formen og har samtykket til den.
• Hva du ikke kunne vurdere på video, hvis det er relevant for konklusjonen.
• Eventuelle tekniske avbrudd og hva som ble gjort.

Det fjerde punktet er det viktigste faglig sett. Å skrive «funn kunne ikke verifiseres ved palpasjon, avtalt fysisk time om to uker» tar fem sekunder, og er både faglig ryddig og det som gjør vurderingen din etterprøvbar. Journalkravene generelt er gjennomgått i pasientjournal: lovkrav, systemvalg og oppbevaring.

Informer pasienten om videoformen på forhånd, ikke i det timen starter: hvilken løsning som brukes, at samtalen ikke tas opp, hva som skjer ved teknisk svikt, og at hun kan be om fysisk time i stedet. Legg det som en kort tekst i bookingbekreftelsen. Det er både god informasjonsplikt og en effektiv måte å redusere avlysninger på.

Når pasienten må komme fysisk

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 gjelder uavhengig av kanal. Det avgjørende er ikke om video generelt er forsvarlig, men om det er forsvarlig for denne pasienten, med denne problemstillingen, med de kvalifikasjonene og hjelpemidlene du har tilgjengelig. Plikten til å innhente bistand eller henvise videre når egne forutsetninger ikke strekker til, gjelder like fullt digitalt.

Konkret betyr det at du bør be pasienten komme fysisk når:

• Vurderingen krever undersøkelse du ikke kan gjøre over skjerm.
• Bildet eller lyden er så dårlig at du ikke kan lese pasienten.
• Pasienten ikke er alene, eller ikke kan snakke fritt.
• Symptombildet endrer seg i en retning som krever avklaring.
• Du blir usikker, og ikke klarer å si presist hvorfor.

Det siste punktet er et fullgodt kriterium. Er du i tvil, er terskelen for å be pasienten komme inn lav – og journalfør at du gjorde den vurderingen.

Prising av digitale timer

Spørsmålet kommer alltid: skal en videotime koste mindre? Utgangspunktet bør være nei, forutsatt at den varer like lenge og krever den samme faglige innsatsen. Kostnadene dine er omtrent de samme, etterarbeidet er identisk, og en lavere pris signaliserer at det er en dårligere tjeneste. Det som derimot er godt begrunnet, er å prise kortere digitale timer lavere, fordi de faktisk er kortere. Se slik setter du riktig pris for hvordan du regner deg fram til nivået, og betaling og fakturering for hvordan digitale timer bør betales – forhåndsbetaling fungerer erfaringsmessig godt her.

Vær også klar over at video er blitt et søkekriterium. Pasienter filtrerer aktivt på det når de leter etter behandler – på Behandlingsnett kan man for eksempel se psykologer som tilbyr onlinetimer. Tilbyr du video, er det verdt å si det tydelig der folk faktisk leter, både på egen nettside og i kataloger du er oppført i.

Hvis du ikke vil sette opp dette selv

Å velge løsning, lese databehandleravtaler, skrive en risikovurdering og koble video mot timebok og journal er en jobb på noen dager for den som har gjort det før, og et lite prosjekt for den som ikke har det. Mange klarer det fint på egen hånd, særlig hvis journalleverandøren har en ferdig integrasjon. Vil du ikke gjøre det selv, kan du bruke en lokal IT-leverandør, be journalleverandøren om oppsettbistand, eller sette det ut. Behandlingsnett hjelper behandlere med å sette opp booking og bygge nettsted, og med å få videoløsning og timebok til å henge sammen – med systemer som allerede finnes i det norske markedet, og slik at du selv eier avtalene. Uansett hvem du velger: krev at leverandøren leverer databehandleravtalen og risikovurderingen som en del av jobben, ikke som noe du skal fikse etterpå.

Video endrer hvor pasienten sitter. Det endrer ikke taushetsplikten, journalplikten eller forsvarlighetskravet – og det er derfor oppsettet må være ferdig tenkt før den første timen, ikke etter den tjuende.

Spørsmål og svar