For behandlere · Drift

Avslutte, selge eller overdra praksisen

Nesten alle som starter praksis, planlegger for oppstarten. Nesten ingen planlegger for slutten. Likevel skal enhver praksis en dag avsluttes, selges eller overdras – og i verste fall skjer det brått, ved sykdom eller død. Denne gjennomgangen tar for seg de tre veiene ut, hva som faktisk skjer med journalene, hva som har verdi og hva som ikke kan selges.

Oppdatert august 2026 14 min lesetid 7 kilder

De tre veiene ut

Det er verdt å si tidlig: for en typisk solopraksis er verdien beskjeden. Det som gjør praksisen verdifull, er som regel deg – og deg kan du ikke selge. Gradvis overdragelse er derfor ofte den modellen som gir mest, både økonomisk og for pasientene.

Journalene: det som glemmes

Dette er det punktet flest overser, og det eneste som kan følge deg i mange år etter at praksisen er stengt. Journalene forsvinner ikke fordi virksomheten gjør det.

Hovedreglene, slik de gjelder i dag:

• Overføring til den som overtar behandlingsansvaret. Når en annen behandler overtar behandlingen av en pasient, kan journalen overføres dit. Dette er hovedsporet ved salg og gradvis overdragelse, og det følger pasienten – ikke praksisen.
• Avlevering ved opphør. Opphører virksomheten uten at noen overtar, skal journalarkivet avleveres etter pasientjournalforskriften, til den nasjonale ordningen som administreres av Norsk helsearkiv. Der kan pasienter senere be om innsyn, retting og overføring til ny behandler.
• Pålegg om innlevering. Statens helsetilsyn kan pålegge innlevering av journalarkivet, blant annet ved tap av autorisasjon. Hjemmelen er helsepersonelloven § 62a.

Det praktiske: kartlegg hvor journalene faktisk er – i journalsystemet, i papirarkivet, i gamle systemer du sluttet å bruke, i sikkerhetskopier. Avklar med journalleverandøren hva som skjer med data ved oppsigelse av avtalen, og hvordan du får en fullstendig og lesbar eksport. Dette står i databehandleravtalen, og hvis det ikke gjør det, er det en grunn til å ta det opp nå framfor senere. Se pasientjournal: lovkrav, systemvalg og oppbevaring og GDPR og Normen i praksis.

Ved død eller plutselig sykdom

Dette er den mest sannsynlige måten en solopraksis faktisk avsluttes på uten planlegging, og nesten ingen har tenkt gjennom det. Konsekvensen bæres av pårørende som ikke er helsepersonell, som plutselig står med et journalarkiv de verken har lov til å åpne eller vet hva de skal gjøre med, og med pasienter som ikke får beskjed.

En beredskapsplan for dette tar en ettermiddag å lage:

• En navngitt kollega som har sagt ja til å tre inn – med en skriftlig avtale om hva vedkommende skal gjøre: varsle pasienter, håndtere journalene, kontakte instanser.
• En skriftlig instruks som ligger et sted pårørende finner den, sammen med testament og forsikringspapirer. Den skal si hvem som skal kontaktes først, og at pårørende ikke selv skal åpne journaler.
• Oversikt over tilganger: journalsystem, bookingsystem, e-post, domene, bankkonto og regnskapsfører. Bruk en passordforvalter med nødtilgang, eller en forseglet konvolutt hos regnskapsfører eller advokat.
• Kontaktliste: journalleverandør, forsikringsselskap, NPE, profesjonsforening, utleier, regnskapsfører, eventuell kommune eller regionalt helseforetak ved avtalehjemmel.
• En setning om hva pasientene skal få vite – taushetsplikten opphører ikke ved din død, og pårørende har ikke automatisk rett til å se journalene.

Sjekk samtidig hva forsikringene faktisk dekker ved langvarig sykdom og død, og om du har uføre- og etterlattedekning som står i forhold til hvordan familien er avhengig av inntekten din. Se forsikring og ansvar for behandlere.

Pasientene: informasjonsplikt og fritt valg

Pasientene dine skal få vite at praksisen opphører, i god tid nok til at de kan innrette seg. To prinsipper styrer hvordan:

• Pasienten velger selv hvem som overtar. Du kan anbefale, men du kan ikke overføre pasienten som om hun var en eiendel. Overføring av journal forutsetter at den nye faktisk overtar behandlingsansvaret, og pasienten kan velge en helt annen.
• Informasjonen skal ikke røpe behandlingsforhold. Et brev til «alle pasienter» må sendes slik at ingen mottaker ser andre mottakere, og avsenderen skal ikke røpe fagområde. Samme prinsipp som i nyhetsbrev til pasienter.

Praktisk oppsett: informer pasienter i aktivt forløp muntlig i en time, med god margin – tre måneder er sjelden for mye. Send skriftlig informasjon til dem du ikke møter. Legg informasjon åpent på nettsiden og i bedriftsprofilen. Oppdater eller avpubliser oppføringer i kataloger og registre slik at ingen bestiller time hos en praksis som ikke finnes. Og lag et sluttnotat eller en epikrise til fastlegen for pasienter i pågående forløp, der det er avtalt – se henvisninger og samarbeid med fastleger.

Hva en praksis faktisk er verdt

Det som har verdi

• Lokaler og leieavtale – særlig sentralt beliggende lokaler med gunstige vilkår og mulighet for overføring av leieavtalen.
• Utstyr og inventar – verdsettes normalt etter takst eller bokført verdi, ikke etter gjenanskaffelsespris.
• Avtaler – med kommune, helseforetak, forsikringsselskaper, bedriftsavtaler, samarbeidsavtaler.
• Omdømme, navn, domene og digital synlighet – innarbeidet navn, en nettside som rangerer, en bedriftsprofil med historikk og oppføringer i kataloger. Dette overdras som eiendeler, ikke som pasientdata.
• Opparbeidet praksis – for enkelte grupper med kommunal avtale finnes det egne, avtalefestede regler for hva som kan kreves.

Det som ikke kan selges

Her er det viktigste å ha klart for seg: en pasientliste er ikke en eiendel du fritt kan overdra. Den består av helseopplysninger, den er omfattet av taushetsplikten, og pasienten har ikke gitt noen samtykke til å bli «solgt» videre. En overdragelse kan legge til rette for at pasienter fortsetter hos den som overtar – gjennom informasjon, overlapp og anbefaling – men det som faktisk skjer, er at hver enkelt pasient velger selv, og at journalen følger med når den nye overtar behandlingsansvaret.

Praktisk betyr det at kjøperen betaler for muligheten og infrastrukturen, ikke for pasientene. Formuler avtalen deretter. En avtale som selger «pasientporteføljen» som en post med et beløp, er både juridisk problematisk og et dårlig utgangspunkt hvis noen senere stiller spørsmål ved hvordan opplysningene ble behandlet.

Driftstilskudd og avtalehjemler

Har du kommunal driftsavtale som fysioterapeut, eller annen avtalehjemmel, gjelder egne regler – og de er ikke intuitive.

Selve hjemmelen kan ikke selges privatrettslig. Skattedirektoratet har lagt til grunn at fastlegeavtaler og fysioterapihjemler ikke kan overdras direkte fra én yrkesutøver til en annen. Når praksis avsluttes, opphører avtalen med kommunen, og kommunen lyser den ut på nytt. Tildeling skjer etter kvalifikasjonsprinsippet.

Det som derimot kan kreves overdratt, er praksisen. For fysioterapeuter regulerer rammeavtalen ASA 4313 dette: kommunen skal lyse ut en ledig hjemmel med minimum tre ukers søknadsfrist, den fratredende kan kreve at praksisen overdras til den som tiltrer, og prisen omfatter inventar og utstyr etter takst. I tillegg gir avtalen den fratredende rett til vederlag for opparbeidet praksis dersom vedkommende har drevet med kommunal driftsavtale i mer enn tre år, med et tak knyttet til gjennomsnittlig trygderefusjon, egenandel og driftstilskudd de siste årene. Blir partene ikke enige innen fristen, avgjøres vilkårene ved nemndsbehandling med bindende virkning.

Kontroller gjeldende versjon av avtaleverket hos KS og din egen profesjonsforening før du regner på noe – satser, terskler og fristene endres ved hver revisjon, og bestemmelsene varierer mellom yrkesgrupper og avtaleområder. Psykologer og andre med avtale i spesialisthelsetjenesten følger andre ordninger, der det regionale helseforetaket er motpart.

Skatt ved salg – overordnet

Dette er et område der du bør bruke regnskapsfører framfor generell veiledning, men hovedstrukturen er verdt å kjenne:

• Gevinst ved realisasjon av driftsmidler og virksomhet er som hovedregel skattepliktig, og tap er fradragsberettiget.
• Vederlaget må fordeles på ulike poster – inventar og utstyr, immaterielle driftsmidler og goodwill – fordi de behandles ulikt skattemessig. Skattedirektoratet har uttalt seg om hvordan vederlag ved overdragelse av fastlegeavtaler og fysioterapipraksis skal klassifiseres, blant annet at verdien knyttet til driftstilskuddet regnes som et identifiserbart immaterielt driftsmiddel, mens annet kan være avskrivbar goodwill.
• Selskapsformen betyr mye. Salg av aksjer i et AS behandles annerledes enn salg av virksomhet fra et enkeltpersonforetak. Se starte egen praksis: enkeltpersonforetak eller AS?.
• Merverdiavgift. Reglene for helsetjenester og alternativ behandling har vært endret, og hva som gjelder ved overdragelse av virksomhet må sjekkes konkret på skatteetaten.no.

Snakk med regnskapsfører før du blir enig om en pris. Fordelingen av vederlaget mellom postene påvirker skatten for begge parter, og den er lettere å avtale før enn etter.

Praktisk avvikling

To ting det er lett å glemme. Ansvarsforsikringen bør løpe en periode etter stenging, fordi krav kan komme lenge etter at behandlingen fant sted – sjekk om polisen din dekker skadetidspunkt eller meldingstidspunkt. Og autorisasjonen din består selv om virksomheten opphører; det er virksomheten som avvikles, ikke yrkesgodkjenningen.

Om oppbevaring av regnskapsmateriale, sletting i Enhetsregisteret og fristene ved oppløsning av AS: kontroller gjeldende krav hos Brønnøysundregistrene og Altinn.

Pensjonering og gradvis nedtrapping

Den vanligste ønskede modellen er ikke et brått punktum, men en nedtrapping over noen år. Det fungerer godt for behandlere – men det krever at du bestemmer deg for en retning, ellers blir «litt mindre» til det samme som før, bare med dårligere økonomi.

• Bestem en sluttdato, selv om den ligger tre år fram. Uten dato skjer ingenting.
• Reduser i hele dager, ikke i timer per dag. To fulle dager er en helt annen hverdag enn fire halve.
• Ta inn en yngre kollega tidlig, i en av modellene i fra solopraksis til flere behandlere. Overlapp bygger tillit hos pasientene og verdi i praksisen.
• Ikke ta inn nye langvarige forløp det siste året. Det er en faglig beslutning, ikke en økonomisk.
• Regn på pensjon og skatt sammen med regnskapsfører – kombinasjonen av næringsinntekt og pensjonsuttak har konsekvenser som ikke er åpenbare.
• Planlegg hva som kommer etter. Mange behandlere savner ikke driften, men fagmiljøet. Veiledning, undervisning og fagutvalg er måter å beholde det på.

Går nedtrappingen fordi du er sliten framfor fordi du er ferdig, er det verdt å ta det på alvor før du bestemmer deg. Se bærekraftig drift: slik unngår du å bli utbrent selv.

Praksisen din er ikke en pasientliste. Den er lokaler, utstyr, avtaler, et navn og en måte å jobbe på. Det er det du kan overdra – resten velger pasientene selv.

Spørsmål og svar