For behandlere · Personvern og KI

Hvilke pasientopplysninger kan du dele med KI?

Spørsmålet om hvilke pasientopplysninger du kan dele med KI har ikke ett svar, men det har en rekkefølge: hva slags opplysning det er, hvilket verktøy den går inn i, hvilken avtale du har – og om du er autorisert helsepersonell eller ikke. Her er rekkefølgen, og beskjed der spørsmålet er ubesvart.

Oppdatert august 2026 11 min lesetid 10 kilder

Hva som regnes som identifiserbart

En personopplysning er ikke bare et navn eller et fødselsnummer. Personvernforordningen regner en person som identifiserbar også indirekte, ut fra kjennetegn ved hennes fysiske, psykiske, økonomiske, kulturelle eller sosiale identitet – vurdert etter alle midler noen rimelig sannsynlig vil ta i bruk.

Det er derfor «et anonymisert kasus» er et vanskeligere begrep enn det høres ut som: hvert kjennetegn peker på mange, til sammen peker de på én.

Fritekst er dessuten vanskeligere å rense enn en tabell: sitater, arbeidsplass og navn på pårørende ligger i setninger, ikke i felt du kan slette.

Anonymisering, pseudonymisering og avidentifisering

Tre begreper blandes rutinemessig, og forskjellen avgjør om regelverket gjelder. Anonymt er irreversibelt og faller utenfor. Pseudonymisert betyr at koblingen finnes et sted – da er opplysningen fortsatt en personopplysning, uansett hva den kalles.

Et lag til: Personvernrådet slo i uttalelse 28/2024 fast at KI-modeller trent på personopplysninger ikke i alle tilfeller kan anses anonyme. «Det forsvinner inn i en statistisk modell» er ikke et personvernargument.

Er innliming en utlevering etter § 21?

Dette er spørsmålet flest stiller, og det er ikke avklart. Helsepersonelloven § 21 forbyr å gjøre opplysninger «tilgjengelig for andre» – en lavere terskel enn utlevering. Kommentarutgaven presiserer at plikten også omfatter rene mellomledd.

Samtidig kan ikke enhver bruk av et teknisk hjelpemiddel være tilgjengeliggjøring for «andre» – da ville skybasert journalsystem vært brudd. Helsedirektoratet legger dessuten til grunn at KI-transkribering kan være lovlig.

Praktisk er myndighetene utvetydige. KI-vettregel to lyder «Gi aldri fra deg sensitiv informasjon», og Normen-faktaarket sier at åpne KI-verktøy ikke skal brukes til pasientopplysninger. Hva det betyr i det daglige, står i KI i journalnotater.

Behandlingsgrunnlaget: dokumentasjonsplikt, ikke samtykke

Helseopplysninger er en særlig kategori, og behandling av dem er i utgangspunktet forbudt etter artikkel 9 nr. 1. Du trenger derfor to ting samtidig: et grunnlag etter artikkel 6 og et unntak etter artikkel 9.

For autorisert helsepersonell er svaret mer presist enn mange tror. Helsedirektoratet har uttalt at behandlingsgrunnlaget i slike transkripsjonsløsninger er dokumentasjonsplikten etter helsepersonelloven §§ 39 og 40. Det svarer til artikkel 6 nr. 1 bokstav c – rettslig forpliktelse – kombinert med artikkel 9 nr. 2 bokstav h, som forutsetter en fagperson med taushetsplikt, jf. nr. 3.

Grunnlaget er altså ikke samtykke – en korreksjon også av vår egen tidligere artikkel. Normen-faktaarket av 8. mai 2026 sier direkte: «Nei, det er ikke nødvendig å be pasienten om samtykke til bruk av tale-til-utkast i journalføringen.» Et samtykke som kan trekkes tilbake kan ikke bære en plikt du uansett må oppfylle.

Pasienten er likevel ikke uten innflytelse: informasjon anbefales, og motsetter pasienten seg, fører du journal på vanlig måte. Lydfil og råtranskripsjon skal slettes når notatet er ferdigstilt – fram til det er nedtegnet, regnes opptaket som journaldel. Se pasientjournal: lovkrav og systemvalg.

Den skarpe forskjellen: behandlere uten journalplikt

Her ligger den praktisk viktigste forskjellen, og den er ikke omtalt av noen norsk myndighet.

Utøvere av alternativ behandling har taushetsplikt: alternativ behandlingsloven § 4 gjør helsepersonelloven §§ 21 til 25 gjeldende «så langt de passer». Det de ikke har, er journalplikt – rundskrivet om registerordningen slår fast at de ikke pålegges dokumentasjonsplikt tilsvarende §§ 39 og 40.

Konsekvensen er lite kjent: standpunktet om at grunnlaget for KI-transkribering er dokumentasjonsplikten, kan ikke overføres. Uten rettslig forpliktelse er artikkel 6 nr. 1 bokstav c utilgjengelig. Bokstav h i artikkel 9 er også tvilsom, fordi den forutsetter yting av helse- eller sosialtjenester – og alternativ behandling utøves per definisjon utenfor helse- og omsorgstjenesten.

Praktisk må en naturterapeut, akupunktør uten autorisasjon eller annen alternativ behandler derfor innhente uttrykkelig samtykke før et KI-verktøy får se klientopplysninger – spesifikt, dokumentert og mulig å trekke tilbake. Det er strengere enn for autorisert helsepersonell, ikke mildere. Se naturterapi og alternativ behandling i Norge og reglene for alternative behandlere.

Databehandleravtalen – og når den ikke hjelper

Behandler noen personopplysninger på dine vegne, kreves databehandleravtale etter artikkel 28. Den skal blant annet pålegge leverandøren å følge dokumenterte instrukser – også ved overføring til tredjeland – sikre taushetsplikt, oppfylle sikkerhetskravene i artikkel 32, ikke bruke underleverandører uten din tillatelse, bistå med pasientens rettigheter og avviksmelding, og slette alt ved avtalens slutt.

Det som skiller, er at «har jeg en databehandleravtale?» ikke er nok. Ett spørsmål til må følge: behandler leverandøren opplysningene også for egne formål?

Tre situasjoner må skilles. Er leverandøren databehandler, behandles opplysningene bare på din instruks, og artikkel 28 dekker forholdet. Behandler den dem også for egne formål – typisk modellforbedring – er den selvstendig behandlingsansvarlig for det formålet, og du utleverer til en annen behandlingsansvarlig. En databehandleravtale reparerer ikke dette. Kjøres modellen lokalt, er det ingen overføring – men sikkerhetskravene gjelder.

Forbrukerversjon mot virksomhetsversjon

Tre ting blandes sammen når noen sier at én versjon er «tryggere»: om innholdet trener modellen, om det lagres, og hvem som har tilgang. De henger ikke sammen automatisk.

Trening avgjør om opplysninger kan dukke opp igjen hos en annen bruker. Lagring skjer normalt uansett en periode, til feilsøking og misbruksovervåking. Tilgang omfatter leverandøren, skyleverandøren og noen av leverandørens ansatte.

Leverandørene skiller selv. OpenAI opplyser for virksomhetskunder at de ikke trener modellene på kundens data som standard, verken inndata eller utdata. To forbehold: «som standard» er en innstilling, ikke en teknisk umulighet – og en leverandørerklæring er ingen verifisert kontroll. Dette er ingen anbefaling av et verktøy.

Forskjellen på forbrukerversjonen og virksomhetsversjonen er ikke at den ene er «tryggere» i vag forstand. Det er at virksomhetsversjonen har en avtale om hva som skjer med opplysningene, og forbrukerversjonen har vilkår leverandøren kan endre.

Og selv med perfekt avtale forsvinner ikke den vanligste svikten: at man limer inn hele notatet fordi det var enklest.

Hvor opplysningene behandles

Går opplysningene ut av EØS, kreves eget overføringsgrunnlag etter kapittel V. Det kommer i tillegg til artikkel 6 og 9 og taushetsplikten, og erstatter ingenting.

Per august 2026: Kommisjonens beslutning om EU–US Data Privacy Framework fra 10. juli 2023 er innlemmet i EØS-avtalen, og USA står fortsatt på listen over land med tilstrekkelig beskyttelsesnivå – for virksomheter som deltar i ordningen. Latombe-søksmålet mot beslutningen ble avvist 3. september 2025, men er anket.

To forbehold følger. Kontroller at den konkrete juridiske enheten er sertifisert, ikke bare at leverandøren er amerikansk og «GDPR-kompatibel». Og grunnlaget kan falle bort dersom anken fører fram. Er leverandøren ikke sertifisert, kreves standard personvernbestemmelser med overføringsvurdering. Et overføringsgrunnlag gjør uansett ikke innliming i en forbrukertjeneste lovlig.

Når kreves DPIA?

Artikkel 35 nr. 1 krever en vurdering av personvernkonsekvenser når en behandling, særlig med ny teknologi, sannsynligvis medfører høy risiko. Den skal gjøres før behandlingen starter.

Datatilsynets liste over behandlinger som alltid krever DPIA har 14 punkter. Kunstig intelligens er ikke ett av dem – ordet forekommer ikke. Punkt 4 om «innovativ teknologi» kommer nærmest, men krever ett kriterium til; særlige kategorier er et slikt, og kombinasjonen utløser plikten. Punkt 11 og 13 treffer leverandøren.

«Stor skala» i nr. 3 bokstav b er dessuten normalt ikke oppfylt i en enkeltpraksis, så du treffes av nr. 1. Konklusjonen blir den samme: ved systematisk KI-bruk kreves DPIA svært ofte – men begrunnelsen er artikkel 35 nr. 1, ikke at «KI står på listen». Hva en DPIA skal inneholde, står i GDPR og Normen i praksis.

Beslutningsveien

Fem spørsmål, i rekkefølge. Faller du ut på ett, hjelper de andre lite.

Siste punkt er ikke pynt: gjennomlesing før signering er nødvendig, men ikke nok. Forskningen på automasjonsskjevhet viser at et maskinforslag trekker vurderingen med seg også hos erfarne fagfolk. Mer i bruksområder for KI i praksis og hva KI faktisk kan klinisk.

Det ingen har svart på ennå

Fire spørsmål er reelt uavklarte, og de påvirker hvor mye du bør satse på ett verktøy:

• Om innliming er tilgjengeliggjøring etter § 21. Ingen dom, ingen tilsynssak, ingen entydig myndighetsuttalelse.
• Hvilket grunnlag en behandler uten journalplikt har. Uttrykkelig samtykke er den realistiske løsningen, men ingen myndighet har bekreftet det.
• Hvor langt undersøkelsesplikten om leverandørens treningsdata går. Personvernrådet legger en vurderingsplikt på den som tar modellen i bruk. Hva som er nok for en enkeltpraksis, er ikke sagt.
• Hva «egnet og trygt verktøy» betyr. Normen stiller kravet, men det finnes ingen sertifisering, ingen liste over godkjente verktøy, ingen kriterier.

Fraværet av veiledning fjerner ikke ansvaret – det flytter det til deg. Svaret blir derfor det samme uansett: skriv ned hva du gjør, hvorfor, og hva du har spurt leverandøren om. Det er dokumentasjonen som teller, jf. klager og tilsynssaker og ansvar og forsikring. Den rettslige rammen er tema i regelverket for KI i helsetjenesten.

Spørsmål og svar